Kontakt

5 viktige grunner til å slippe inn dagslyset

Visste du at på 1950-tallet var vi inne 50 % av tiden vår? I dag er dette tallet økt til 90 %! Mange stiller seg nok kritisk til om dette gjelder en selv, men går man inn i sin egen daglige adferd, vil de fleste innse at vi beveger oss fra en bygning til en annen med kun små opphold ute. Da skjønner vi også hvor enormt viktig et godt inneklima er. I tillegg bygges det stadig tettere, spesielt i byene. Dermed minimeres tilgangen på en av de viktigste velværefaktorene for menneskeheten, nemlig dagslyset.

DEN STORE U-VERDI-BØLGEN

Det er ikke til å stikke under en stol at bygningsmassen står for mye av energiforbruket i Norge. Rundt 40 % av all energiforbruk kommer fra bygninger, noe som gjør det helt naturlig å fokusere på å få ned energibruken. Behovet for bærekraftige og energieffektive bygninger har derfor økt dramatisk i de siste årene. Begreper som lavenergibygg, passivhus, breeam-sertifisering og lignende er bygningskonsepter, som allerede er godt etablert i Norge. Felles for disse er det sterke fokuset på energi og miljø. Breeam brukes hyppig ved utvikling av nye kontorbygg og har fått et godt rotfeste i det norske markedet. Passivhuskonseptet er spesielt utbredt blant skoler, barnehager og omsorgsboliger, i tillegg til private boliger. Det er ingen tvil om at fokuset på energi og miljø er viktig for å få til en bærekraftig utvikling, men har det gått på bekostning av et bærekraftig miljø i bygg for mennesket?

Utviklingen har ført til at bygninger får tykkere vegger, noe som fører til dypere vindusutsparinger. Bygninger får til dels dype planløsninger, reduserte fasadeflater og reduserte vindusflater, noe som gjør at store deler av arealene får dårlig dagslysfaktor. Energifokuset skygger bokstavelig talt for dagslyset og ingen vet akkurat hvordan helsetilstanden vil bli påvirket av dette i de neste årene. Det vi vet er hvorfor dagslyset er så enormt viktig.
 

5 VIKTIGE GRUNNER TIL Å SLIPPE INN DAGSLYSET

  1. Dagslys og utsyn er nødvendig for helse, trivsel, produktivitet og læringsmiljø. Dagslyset påvirker om vi føler oss pigg eller trøtt, om vi presterer eller blir ukonsentrert. Dette vet vi gjennom vitenskapelige studier gjort over mange år. Allerede i 1860 krevde den norske «Sundhetsloven av 1860» i § 3 at Helserådet skulle overvåke forhold av betydning for helse, blant annet mangel på lys. I Storbritannia ble det i 1874 lagt krav til dagslys med vinduer tilsvarende ca. 20 % av gulvarealet. Det tilsvarer ca. 5 % gjennomsnittlig dagslysfaktor. Disse anbefalingene ble stort sett implementert i Storbritannia og den vestlige verden for øvrig, inkludert Norge, og ble tillagt stor vekt. Dagens krav i Norge er 2 % gjennomsnittlig dagslysfaktor, alternativt at rommets dagslysflate er minimum 10 % av bruksareal. (http://www.arbeidstilsynet.no/arbeidervernartikkel.html?tid=240826). Dagens bestemmelser åpner for aksept av dårlig dagslyskvalitet. 
  2. Dagslyset gir tydelige signaler til hjernen om hvilken tid vi har på døgnet. Det gjør at kroppen kan synkronisere rytmer – er man våken på dagtid, sørger kroppen for at man roer ned om natten. Døgnrytmen styrer mange av våre kroppslige funksjoner, via kroppens celler. Spesielle klokkegener styrer blant annet hormonnivåer, hvordan lever og nyrer jobber, metabolisme, søvn og våkenhet. Det er all grunn til å tro at dette er faktorer som påvirker trivsel og humør!
  3. Dagslys styrer også innholdet av D-vitamin i kroppen. D-vitaminet bygges i huden når solen skinner på oss. Vitaminet er viktig for ett flertall funksjoner i kroppen. Det styrker immunforsvaret og skjelettet, det motvirker trøtthet og depresjoner, det trengs for cellenes vekst og for kroppens opptak av mineraler. Mennesket trenger direkte sollys minst 10-15 minutter tre ganger i uken for å få tilstrekkelig med D-vitamin. Behovet er likevel individuelt, men i praksis har ca.  halvparten av Norges befolkning mangel på D-vitamin om vinteren.
  4. Det er ikke bare mengden sollys som er viktig, men også lyskvaliteten som varierer gjennom døgnet. På morgenen får vi mye av det hvite, kalde lyset som inneholder mye blått lys (460 nm). Dette lyset sier til kroppen at den skal slutte å produsere søvnhormonet melatonin. Dermed skulle man tro at det blåfargede vindusglasset gjør mennesker piggere. En undersøkelse gjort av en kanadiske forskeren viste at dette var helt feil. Et blått glass skapte en følelse av at himmelen var overskyet, noe som gjorde folk søvnige under eksperimentet. Bronsefarget glass derimot ga et lys som lignet en mer solrik dag, slik at folk syntes det var trivelig å være der. De ble mindre søvnige. Derfor har lyset ikke bare en biologisk effekt, men virker også psykologisk i forhold til hvordan mennesket opplever dagen. Selv ville hun ha valgt et mest mulig nøytralt glass i sitt eget hus, eller kanskje et som går litt mot bronse. Dette gjelder kun for bolig, ikke kontorbygg.
  5. Kunstig belysning kan ikke erstatte dagslys, fordi lysspekteret ikke gjenskapes godt nok. Og når vi vet at vi tilbringer rundt 90 % innendørs og byene fortettes mer og mer, skjønner vi at det er en utfordring å gjøre dagslyset tilgjengelig for mennesket.


Går vi 20 år tilbake i tid, var tilbudet på denne type vindus, dør og fasadeløsninger begrenset.

HUSK DAGSLYSET NÅR DU BYGGER

For å i det hele tatt kunne designe med dagslys, må arkitekten tenke seg «inn» i bygget eller boligen og se hvordan lyset faller og skaper den optimale atmosfæren, for så å finne de produktene som kan bidra til å skape dette. Går vi 20 år tilbake i tid, var tilbudet på denne type vindus, dør og fasadeløsninger begrenset. Det var dyrt å bruke glass, i tillegg til at det fantes få energieffektive og miljøvennlige løsninger. I dag finnes alle muligheter på markedet. Det er egentlig bare fantasien som setter begrensninger.